Her på berget trykker vi vanligvis hender når vi møter nye folk eller gamle kjente. Den rimelig enkle håndhilsningen er imidlertid ikke alltid like grei å løse i praksis. Det er også mange måter å gå fram på, og flere ulike varianter.

Hanekampen: Når menn møtes er det om å gjøre å klemme i stykker motstanderens hånd. Utføres ofte når man skal hilse på ekskjærestens nye flamme eller kjærestens eks. Et triks her er å ikke ta tak helt inni hånden til den andre, men heller klemme til lenger ut på fingrene der det er mindre motstand og mer smertefullt.

Maktgrepet: Bokstavelig talt et maktgrep. Maktgrepet er fast, og mange benytter samtidig motsatt hånd til å holde motstanderen fast, altså den du hilser på, så lenge at stemningen vipper mot det ubehagelige. Den som holder smilet lengst uten å forsøke å dra seg løs, er mektigst.

Fuktig sokk: Håndtrykk er vanlig i formelle sammenhenger. Der er det viktig å ikke drite seg ut, og det gjør mange nervøse. Det betyr håndsvette. Det er ikke noe særlig godt inntrykk å ha et håndtrykk som en fuktig sokk. Er du riktig svett, er det dessuten vanskelig å holde fast på grepet, og det er ekstra pinlig.

Jentegrepet: Stiller du med dette håndtrykket, får du aldri noen lederjobber – ikke engang hvis du er jente. Hånd-trykket uttrykker svakhet og lite handlekraft, selv om det er det mest behagelige å møte for andre mennesker. Kan imidlertid brukes taktisk nettopp for å bli undervurdert.

Lytegrepet: Hvordan du skal hilse på folk som av en eller annen grunn ikke har hender å trykke? Tar du vedkommende i metallkloen, gir du et klapp på skulderen eller går du for en klem? Her er det mange feller å gå i. Det er imidlertid en slags trøst at vedkommende uten armer sikkert har møtt flere tullinger som deg. Det lureste er å stille seg litt bak i køen og observere hvordan andre hilser på vedkommende. Er det blottet for muligheter (ingen armer eller kroppsdeler som stikker ut og er naturlig å trykke), kan seriøs øyekontakt og en muntlig hilsen være å anbefale.

Lykke til!